Julemysteriet?

Mysteriet er alltid langt unna tanken og samtidig nærmere oss enn vi selv er. Satt rett ved siden av oss for å oppmuntre til undring og fellesskap.

Julekaos. Jeg vet ikke om du husker "TV-snø'en"? Den dukket som regel opp midt i en håndballkamp, under den obligatoriske yndlingsserien eller midt i tv-kvelden på lørdagen. Skjermen ble seende ut som en typisk januardag. Full av snø. Det var forstyrrende å se på dette snøkaoset på TV-skjermen. Stirret jeg lenge nok ble jeg svimmel og klarte ikke å fokusere. Gjenstander rundt meg ble tåkete og uklare når jeg prøvde å se bort. Jeg har den følelsen inni meg nå. Det er som om hodet er fylt med ordsnø. Ulempen er at det ikke finnes et toppdeksel å slå i for å finne klarhet (du vet, slik vi gjorde i "gamledager" når TV'en gikk i svart. Eller hvitt. Vi sto og dunka i toppen på TV'en og håpet at underholdningen skulle åpenbare seg igjen så vi kunne rekke slutten av håndballkampen). Å tvinge fram klarhet når kaoset er mest tydelig, er nesten umulig. Det er bare å innse: adventstid og førjulstid gjør det vanskelig å få strukturert tankene til en sammenhengende tekst med mening. Førjulstiden i Norge består av dikotomier over alt: julefred og julekaos, fellesskap og utenforskap, julekuler og knuste håp, kjøpefest og ikke nok penger til vintersko, varme senger for oss heldige og iskalde benker for de som sover ute. I den store og også den lille sammenhengen har jeg mer enn jeg trenger. Jeg befinner meg midt i alt og føler meg på mange måter veldig heldig.

Å skape rom til det konkrete. Selv om kaker, vask og kalender ikke opptar så mye tankekapasitet, ble det første adventslyset tent i dag. Et lys er konkret, og det konkrete er klargjørende. Det er der jeg finner rom til det jeg ikke får plass til. I kaoset mellom girljandere, reinsdyr, skjøre og litt slitne dager, er det ikke alltid så godt å vite om dette konkrete lar seg finne. Min minst ufornuftige tanke akkurat nå er: let hos barnet. Gi litt plass til forventningen, lengselen og sorgen som går rett ved siden av hverandre og aldri blir bestevenner. Gå en tur i skogen. Hvis du ikke har snø ennå, så leit etter kongler og ta de med inn. Legg de i en bolle på bordet og kjenn på det gode ved å holde disse knudrete og konkrete gjenstandene i hånda. Spis en klementin og kjenn på lukta. Har du snø, så rull en snøball. Eller enda bedre - lag en snøengel. Kjenn kulden som knitrer i fingrene eller i nakken når snøen lurer seg innenfor klærna. Og midt oppi alt: Tenk litt på julemysteriets kjernebudskap - dette lille barnet i krybben og spørsmålene som følger: hvordan kan kaos bli klarhet? Er det mulig å finne en slags fred selv om det kan være mye frykt i livene våre? Hvordan kan varmen få plass når kulda biter?

______________________________

Om du vil følge bloggen min på facebook kan du trykke her

Bildet ovenfor er hentet herfra.

Advertisements

7 thoughts on “Julemysteriet?

  1. I dag lærte jeg et nytt ord: Dikotomi. Og nye ord er gøy.:)

    Det er mange som skriver om julen for tiden, og ofte handler det om at denne tiden på året oppleves litt vanskelig. Jeg synes det du skriver om lyset, er en fin tilnærming til ting som blir litt overveldende: «Et lys er konkret, og det konkrete er klargjørende.»

    Det å dele opp ting i små biter som er konkrete og til å forholde seg til, er en god løsning når ting vokser en over hodet eller butter i mot.

    Ha en fin dag.

    Bjørn

    • Hei Bjørn, og takk for at du legger igjen noen tanker rundt temaet.
      Jula er en høytid full av kontraster – på godt og vondt. Det er godt vi har noe konkret å komme tilbake til særlig når det blir litt overveldende – slik du skriver.

      Ønsker deg en god kveld!

  2. Eg trur så absolutt at det er mogleg å finne fred sjølv om ein samstundes har frykt i livet. For meg så gjeld det å finne mine stille stunder, trygge rutiner, små kvardagslege ting som gir ro. Til dømes foran knitrande peis, med ein varm kopp te i handa, og roe tankane til å vere stille. Til å berre vere der i augeblinket og njute varmen.

    God klem til deg i vinterkulda!

    • Det er godt dersom frykt og ro kan eksistere side om side selv om vi kanskje alltid vil føle et behov for å kvitte oss med frykten. Jeg er enig med deg i de gode hverdagslige tingene. De skaper på et vis en ramme, noen rutiner eller gode knagger midt i hverdagen.

      God klem tilbake til deg – det er bare å pakke seg godt inn i disse kuldegradetider

  3. MT sier:

    «Et lys er konkret, og det konkrete er klargjørende. Det er der jeg finner rom til det jeg ikke får plass til.

    «julemysteriets kjernebudskap – dette lille barnet i krybben «

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s