Be and behold

Om himmellengder og jordnærhet

Meny Gå til innhold
  • Hjem
  • Begynnelsen på en barnefortelling
  • Litt om meg
  • Brente sletter
  • Glassflater
  • Jeg hvisker til deg
  • Knust glass
  • Lengsel
april 22, 2020 Maria

Mot til å stoppe opp i svingen

oktober 27, 2014oktober 27, 2014 Maria

Fortellinger søker eier

oktober 6, 2014 Maria

Fra fjellsky til fjellfolk

september 15, 2014september 15, 2014 Maria

Hører du på «inne – eller utestemmen»?

september 13, 2014september 13, 2014 Maria

Just show up and get in the water

august 31, 2014august 31, 2014 Maria

#Hverdagspotensial

juli 11, 2014 Maria

Bare gjør det

mars 26, 2014mars 26, 2014 Maria

Fem tips for å utvikle motet

februar 17, 2014februar 17, 2014 Maria

Fra blåmandag til godtirsdag?

januar 4, 2014januar 5, 2014 Maria

Ekstrem forandring og uglansa tilstrekkelighet

januar 2, 2014januar 2, 2014 Maria

Hvilken by hører du hjemme i?

Innleggnavigasjon

Eldre innlegg
Velkommen inn hit! Jeg heter Maria, og trives aller best når jeg kan skrive og jobbe med beina på jorda, og få rom til å utfolde meg på samme tid. Derfor undertittelen "himmellengder og jordnærhet". Alt jeg skriver er som privatperson. Du kan følge bloggen på Facebook, og gjerne legge igjen noen ord om deg selv i gjesteboka her.

Instagram

Det er i gangen alt starter. Det er her alle lander etter dagen. Noen ganger i stor frustrasjon. Sko og jakker flyter overalt. Tårene renner til tider. Det er også her vi av og til lander en fredag ettermiddag til lukten av pizza, gleden over tid sammen som av og til også er iblandet håp om tid alene eller sukk over å ikke finne overskuddet som trengs.
Når jeg står i dette hjørnet i huset er det som å stå i et lite veksthus. Det vokser her i hjørnet, og næringen er en blanding av sol, farger og varme.
Lyset leker.
Årets første(!) kaffekopp på terrassen! Ja, jeg bare må være vår-, sommer og høstmenneske. Selv om jeg koser meg med minus 15 en stund, aking og ski er det helt nydelig når grasset kommer frem og sola varmer av meg uteklærne.
Det er mye i livet som gjør oss usikre og redde. Det å gå i tåka, og ikke se hva som ligger foran oss eller hvor veien går, er krevende. Jeg har ikke helt orda for veien, tåka, bagasjen eller toppene. Jeg vil bare minne både deg og meg om at det gode kan skje uansett hvor vi er på vei.
Vi prøvde oss på en tur ut på isen. Det ble i det minste mat utendørs og en sklitur på «vannis». Utover dagen ble det skikkelig vårfølelse. Det var mulig å gå ut og høre vannet klukke,kjenne grusen og ikke isen under beina, droppe lua og kjenne lua varme. Godt.
Det kan være skremmende på dypet. Det er mørkt, det lurer monstre jeg ikke ser, men bare aner. Det er av og til lange netter. Likevel, dypet er også stedet der jeg oppdager mer om den jeg gjerne vil ha med meg opp til overflaten. Meg. La oss dra på oppdagelsesferd for å avsløre monstrene. Tenk om vi finner skatter!
Du hører til også på de dagene kroppen kjennes som et krevende sted å bo.
Det å gå med tynn jakke ute, ta på skoletter i stedt for vintersko, plukke med seg en kvist som har vært full av rim, men nå begynner å tine, kjenne at sola varmer. Det er godt og skikkelig etterlengtet.
Ofte, når jeg ikke vet hva jeg skal si, kjøper jeg blomster til meg selv. Fordi jeg trenger å minne meg selv på at vi alle har betydning også når vi ikke vet eller kjenner det.
Jeg fikk så lyst til å kjenne naturen under beina. Ikke stå på den i tykke vintersko og sokker. Bare stå barbeint noen få sekunder og kjenne kulden, stikkinga, vanndråpene. Selv om grankvistene ikke lukter så mye lenger kan jeg likevel kjenne lukta av gran og kjenne at her er jeg for et lite øyeblikk.
«Du kan sitte her med meg».
Så lenge vi puster finnes det alltid et nytt ord, en ny strek, en høyde vi ikke har klatret, en varme vi ikke har kjent. Vi er aldri ferdige.
Det er godt å pakke seg inn i skarpe farger. Tillate seg selv å bli sett, og smile til eller se noen andre. Ta alt ned i det helt enkle. Som snø på hetta, knirkingen under skoa, nesa som ble våt, litt krefter i beina, noen ord som passer, barna som hopper opp og ned når de ser en brøytetraktor, varmen i ullgenseren, omtanken i en kaffekopp, mykheten i en madrass. Håper du kjenner litt av omgivelsene eller naturen rundt deg!
I går kjøpte jeg blomster på vei hjem. I dag er jeg veldig glad for at det sto noe vakkert på bordet og på badet.
Klar, ferdig, stopp.
Noen ganger er det godt at andre beveger seg mens jeg sitter i ro.
2021. Du har allerede mye godt i deg samtidig som du alltid synes å holde oss litt på kanten. Det er ikke helt enkelt å komme ordentlig i gang med deg. Hvilke åpninger bærer du på for oss?
Morsdag og valentines er dager der vi blir minnet på mennesker som har satt spor i oss. Gode spor, lattermilde spor, vonde spor, og spor vi har mest lyst til å grave ned og gjemme unna.
«Perhaps imagination is not where we go to escape reality, but where we go to remember it.» Glennon Doyle

Følg bloggen på Facebook

Følg bloggen på Facebook
mars 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« apr    

Nyeste kommentarer

Maria til Fra fjellsky til fjellfolk
koffeine til Fra fjellsky til fjellfolk
Maria til #Hverdagspotensial
MT til #Hverdagspotensial
Maria til Fem tips for å utvikle motet
villkatta til Fem tips for å utvikle motet
MT til Fem tips for å utvikle motet
Maria til Fem tips for å utvikle motet
Bloggurat
mars 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031  
« apr    

Bli med 436 andre følgere

Blogg på WordPress.com.
Be and behold
Blogg på WordPress.com.
Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×