Øyeblikksbildet

Det er dette
ufattelig skjøre
at livet er nå.
Verken den gang da
eller en gang når,
beskriver øyeblikket slik jeg opplever det
like treffsikkert og nært
som akkurat nå.

Å ta vare på den enkelte dagen, de gode øyeblikkene av gjenkjennelse, er en kunst jeg aldri blir utlært i. Der er jeg nå. Jeg sitter med en opplevelse av at de utfordrende dagene spiser opp de gode. Likevel er spørsmålet mitt om det nødvendigvis må være slik at øyeblikkene er enten vonde eller gode? Trenger jeg å sette verdipoeng på øyeblikk eller kan de bare få stå der. Som det de er. Øyeblikk. Korte glimt av livene våre som sammenknyttes til fortellinger om hvem vi er. Akkurat nå.  Av og til er det gode i dagene tydeligst. Jeg kan kjenne på at noe eller noen gir meg en opplevelse av tilhørighet og godhet. Når de tunge eller vanskelige øyeblikkene er nærmest, er det som å oppleve en skikkelig stormfull dag uten tykt nok yttertøy. Det er rett og slett bare isende kaldt. Når jeg står litt utenfor og ser inn akkurat nå, tenker jeg. At uansett hva dagene har å by på,  har øyeblikket alltid med seg verdifull informasjon. Til meg. Om at nå er livet. Og at livet er viktig.

________________________

Vil du følge bloggen min på facebook, så klikk deg inn på denne siden.

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

Advertisements

4 thoughts on “Øyeblikksbildet

  1. MT sier:

    Desse øyeblikka, Carpe Diem…, eg/vi veit det så godt, at livet er her og no, at vi må verdsette dagen i dag, vere her og no, kjenne at ein lever. Dette kan bli ei utfordring når dagar byr på for kronglete vegar. Kanskje nett derfor favnar vi dagen med begge hender.
    Kaffekrusa er varm, knekkebrødet godt, veden knitrar, nabobikkja gøyr av full hals og sola skin inn i stova. Dagen begynner mildt med surfing her hos deg og hos nokre andre, koslig å få fylgje deg berre så du veit det :)

    Marieklem

    • Ja, kronglete veier *er* vanskelige. Det blir så mange omveier til oss selv. Til øyeblikket. Jeg har ikke funnet frem til her og nå på permanent basis. Bare i korte glimt innimellom. Gode omgivelser kan være godt. Slik du har nå. Med sol, ved, varme og mat.

      Du, det kjennes godt at du følger med! Klem til deg

  2. Sitronpapir sier:

    Du skriver så vakkert, Maria. Det er det jo forsåvidt mange som gjør. Men, du skriver slik at det når helt inn; å lese dette gir meg et pusterom i meg selv. I dag var det akkurat det jeg trengte. Takk :-)
    Jeg har ikke kommentert her inne før, men jeg leser og jeg liker. Ønsket deg en fin vår med mange gode øyeblikk :-)

  3. Kjære Sitronpapir,
    tusen takk for gode ord som når meg også. Av og til er det godt og helt nødvendig med noen pusterom.
    Og du – hjertelig velkommen inn hit!
    God søndagskveld til deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s