Gleden: ved å være god nok

Du kjenner til den du også, kanskje? Gleden. Ved å være god nok. Det er en mangefasettert glede med både snert, ironi og oppmuntring på lager. Bare tenk deg: du jogger i rolig tempo ned en bratt bakke. Midt i bakken suser syklistene forbi mens mosjonistene synes å ha ti ganger lettere steg enn deg. I og med at jeg har litt lett for å ville nå målene mine før jeg når de blir jeg litt spak av slike «forbisusinger». Det er da jeg er ute etter at noe i meg i stedet for å presse meg hardere, sier: du er god nok.  Ikke prøv å sammenlikne deg med han som har holdt på med motbakkeløp i fire år (og forøvrig – du er faktisk ute og jogger selv). Når hodet mitt ikke er alt for langt nede i sammenlikningssanden får denne gleden meg til å rette ryggen og løfte hodet. I hvert fall litt. God nok. Ja, kanskje det stemmer.

Sammenlikningsfaren er stor.  Er ikke dette noe alle mennesker gjør? Vi begynner når vi er små og sammenlikner hvilken pappa som er sterkest (og der jeg kommer fra – hvem som har størst traktor). Når vi blir litt mer etablerte sammenlikner vi naboens hage med vår egen og tenker at to, små, grønne tomater ikke er noe mot naboens hele ti solmodne, røde. Både i bloggverdenen og i verdenen utenfor tror vi at vi er svært sammenliknbare uten å ha sammenlikningsgrunnlag fordi vi er så ulike som mennesker. Det vi gjør er å «dytte ned» noe ved oss selv: egne erfaringer og egenskaper og tenker at «alle er så mye bedre.» Det kommer lite godt ut av denne typen sammenlikning (og forøvrig er jeg veldig fornøyd med grønne tomater på en tomatplante jeg trodde var død).

For min del handler disse første augustdagene om høsten. Jeg søker jobb etter å ha vært studine en stund. Jeg skal bevege meg inn i et annerledes felt. Også her er det lett å glemme «god-nok-tankegangen». Tankene mine handler fort om at alle andre har mer erfaring og har jobbet lengre i «gamet» enn meg. «God-nok-gleden» er realistisk og forteller meg at dette jo faktisk stemmer. Andre har mer erfaring og lengre fartstid (takk for den). Så kommer snerten: er du ikke der for å lære,da? Eh, jo, men er det godt nok? Jeg ønsker virkelig å lære, få mer erfaring innenfor felt jeg engasjerer meg i. Deretter kommer oppmuntringen: ja, hvorfor skulle ikke det være godt nok? Jo, jeg synes det skal være godt nok. Skulle ønske det var godt nok. Og fortsetter å øve meg, henter inn ord som fyller på min «god-nok-konto». For det skal ikke så mye til for å oppmuntre meg. Det skal kanskje ikke så mye til for å oppmuntre og varme deg heller?

«Du er bra må du huske. Uansett,» traff meg her om dagen. «God-nok-gleden» realitetsorienterer på en konstruktiv måte, gir gode og nødvendige dytt, og forteller at det finnes et godt nok. For en lettelse!

_____________________________

Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget

med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

Advertisements

9 thoughts on “Gleden: ved å være god nok

  1. MT sier:

    Så spennande dagar for deg :)
    Kjensla av om ein er bra nok, både i møte med arbeidsliv, kolleger og i relasjonar i privatlivet kjenner vi nok på i mindre eller større grad.Nokre gongar er den sterkare enn ellest,tvilen.

    «Du er du og du duger, du er du og du duger, du er du og du duger og du passer perfekt i Guds favn», er ein sang barnebarnet mitt har lært på barnekor :)
    Fin synest eg.

    Tvi tvi. Dei er heldige dei som «får» deg til medarbeider :)
    Marieklem

    • Takk, Marie!
      Jeg tenker – for en glede dersom man klarer å samle rundt seg og også være en person som kan gi slike påminnelser som du gir. Det er verdifullt!
      God klem

  2. Noen av oss er jammen meg flinke til å trekke oss selv ned og tro at vi må kunne alt med en gang, eller nærmest pålegge oss selv å være best. «Bra nok» skal være bra på et høyt nivå. Hvorfor er vi så strenge med oss selv, tro?

    Jeg ønsker deg lykke til i praksisperioden. Vær snill mot deg selv!

  3. Kjære, snille deg, takk for nok eit viktig tema! Og lukke til med praksis! Det er ein overgong, men du kjem nok til å takle det heilt fint. Du er god nok, veit du :-) Spennande har du det, i alle høve.
    Klem!

  4. Det er vel nå jeg ikke skulle sagt et plukk?
    Ble litt overmannet av dette her og ville bare vekk. *svelg*
    God nok?
    Jeg elsker meg. Og det er noe som irriterer mine omgivelser noe så inn i det ramsailte at de stikker vekk fra meg. Noen av dem.
    God nok?
    Er jeg ikke god nok for de som er i min nærhet, så kan de gå et annet sted. Jeg er god nok for meg selv. Og det kan veggene, bamsen og «ute» bekrefte.
    Og gjør de ikke det, så kaster jeg stein.
    På Gud. Nemlig!

    Godt å se at det er liv i bloggen din igjen Maryathome.
    Ha en flott kveld. ;)

    *Åh! Glemte å si at de tegningene dine setter meg helt ut. De flytter meg inn i et isolert og vidunderlig univers. Fantastisk flotte, og en god opplevelse å være i. :D

    • Så fint at du ikke lot deg stoppe av «vil-vekk-følelsen» og skrev!
      Jeg får dessverre ikke gitt deg noe langt svar nå, men jeg kunne trengt en dose av det du har, kjenner jeg.
      Du har en viktig stemme!

      Ja, tegningene til Lisa Aisato er helt fantastiske!
      God helg til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s