Se meg! Om barns behov for å få være seg selv.

Barn er utsatte og sårbare. Som voksne vet vi at det ikke er særlig lett å være rolig og fattet når livet ramler sammen. Slik kan det selvfølgelig også være for barn. Det kan være vanskelig å fokusere på naturfag, matte og norsk når hodet er fullt av tanker og bekymringer som bare du vet om. Samtidig er det kanskje ikke alle barn det er like lett å gi oppmerksomhet, anerkjennelse og bekreftelse. Det kan være vanskelig å se de barna som skaper negativ oppmerksomhet, bråker eller forsvinner i mengden. Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle barn er der at de har kapasitet til å følge opp skolen. Konsentrasjonen kan ha forsvunnet mens tankene er rettet mot hva som skjer hjemme. Kampanjen som Unicef har lansert i dag handler om de barna som virkelig trenger at noen ser dem, men som det kanskje ikke er så enkelt å gi oppmerksomhet.

Å være «bråkete» eller «usynlig» kan handle om at det går med for mye energi til å tenke på hvordan mamma har det fordi mamma er syk, eller hvordan det skal gå å komme hjem etter skolen fordi pappa kan bli sint og slå. Barn har behov for trygge og forutsigbare omgivelser slik at livskreftene får spillerom. De har behov for å kjenne at de hører til, og de trenger rom der de kan være seg selv. Vanskelige livssituasjoner kan gjøre at barn har lite energi igjen til det som foregår utenfor hjemmets fire vegger. De trenger at noen hjelper dem til å forstå hva som skjer, og tar seg tid til dem. For det er ikke enkelt å fortelle noen at mamma er syk når hun har vært det veldig lenge. Da burde det vel ha gått over snart? At pappa kan bli veldig sint og slå, er heller ikke så lett å fortelle til noen. Slike situasjoner kan føre til at barn ikke klarer eller orker å henge med på skolen fordi livet er for vanskelig. La meg komme med to eksempler. Navn og de to korte beskrivelsene er oppdiktet.

Marius har en mamma som har vært syk i mange år. De snakker ikke om dette hjemme, og all usikkerheten har ført til at Marius sine følelser har blitt til en stor, svart klump inni ham. Han blir sint på læreren fordi han ikke klarer å konsentrere seg om leksene og gjør det dårlig på prøver. Han forstyrrer de andre elvene, og er sjelden stille i timene. Sist uke knuste han et speil på guttedoen slik at han begynte å fossblø. Han nekter å være sammen med vennene sine fordi han synes de er dumme. Det er ikke så vanskelig å se for seg at Marius kan synes det er vanskelig å klare hverdagen. Han er lei seg for at moren er syk, men det vises ikke. I stedet er han sint, bråker og slamrer med dørene.

For Kristine er det skummelt å være hjemme. Pappaen hennes kan bli veldig, veldig sint. Da slår han. Det kjennes utrygt ut å være henne. Hun føler seg usynlig, og er nok ikke den som får mest oppmerksomhet på skolen. Når læreren spør henne om leksene svarer hun alltid riktig, men hadde du sett henne ville du tenkt at hun nesten gikk i ett med veggen – uansett hvilken farge veggen måtte ha. Hun sitter ofte på jentedoen i friminuttene – gjerne i fjorten minutter, og bruker ett minutt på å gå inn igjen i klasserommet etter pausen. Hun er mye redd, men forteller ingen om hvordan hun har det – hvor skulle hun fått ordene fra?

Kampanjen som Unicef lanserer i dag heter Elsk meg! Gjennom filmsnutter, ord og bilder blir det tydelig hvor viktig det er at barn har voksne rundt seg som ser dem. En voksen som gir stabilitet, trygghet og varme kan være nok til at barn opplever at det finnes rom der de kan være seg selv, at noen ser hvem de er bak merkelapper som «den bråkete» eller «den usynlige». Unicef sin kampanje vektlegger at barn har behov for at noen setter seg ned med dem, tar seg tid til å høre, og hjelper barn til å forstå at det ikke er deres feil at mor er syk, eller at pappa blir sint og slår. Klikk deg inn her for å lese om hvordan du kan bidra!

___________________________

Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.

Advertisements

9 thoughts on “Se meg! Om barns behov for å få være seg selv.

  1. Nok ein gong eit godt og viktig innlegg frå deg! Som lærar opplever eg elevar som reagerer på ulike måtar når dei opplever vanskelege ting heime, og det er ikkje lett å vita korleis ein skal finna ut kva dei ulike åtferdene botnar i. Då må ein sjå borna, stilla opne spørsmål og gjera det lett for dei å opna seg. Skal sjå meir på den kampanjen du nemner! Håpar du har det bra:)

    • Kjære deg – takk for engasjementet ditt.
      Ja, jeg tenker også at det er vanskelig å oppdage og se når det er så mange ulike reaksjoner hos barn.
      Kanskje må vi bare spørre og forsøke å se?
      Jeg har skrivende sommerferie – det er ganske ok:)

  2. MT sier:

    Kjempefint innlegg!
    Kjekt å lese nytt få deg, alltid innlegg til etterkant.

    :)

    God jonsok til deg !
    Marieklem

    • Kjære deg,
      takk for det. Det er ikke så ofte jeg skriver om dagen, men når det blir mye viktig og engasjerende på en gang blir det ofte et innlegg.
      Tanker og klem din vei også!

  3. Takk for et flott innlegg som berører meg på flere måter. Jeg kjenner til de barna du skriver om, både fordi jeg for lenge siden var et slikt usynlig barn selv (mye var annerledes da), men også fordi jeg i mitt yrke har hatt med mange slike barn å gjøre, som gjerne vil få være seg selv. Men som ikke blir møtt og forstått og støtte.

    Og jeg er bekymret for at vi i vår travle hverdag blir for ensidig opptatt av barnas atferd. Og glemmer at mange av barna er i umulige situasjoner. Og at deres uttrykk ikke alltid er slik vi gjerne vil de skal være, for at vi skal kunne forholde oss til det.
    Og ikke alle barn kan si fra i det hele tatt. Det ville være lojalitetsbrudd det, mot nære voksne.

    Bare noen få tanker fra meg, dette er et tema jeg brenner for.

    • Jeg kjenner og merker at dette er et tema du brenner for! Jeg merker det på bloggen din, og er takknemlig for at du har ord som treffer hele meg. Tusen takk for at du skriver!

      Du peker på noe viktig – at vi trenger å se bak atferd og uttrykk og spørre – kanskje etter «det redde» eller «det usynlige» barnet som ikke helt vet hvordan det skal håndtere hverdagen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s