Følelseskokeriet.

Spennvidden i et menneskets følelser er forunderlig. Vi føler så mye, men hva føler vi? Interesse, glede, tristhet, overraskelse, sinne, frykt, skam, avsky og forakt. De ni grunnfølelsene er ikke småtteri. Alt dette skal vi liksom ha plass til inni oss? Sprekker vi ikke snart?

Latter også på grå dager. Av og til går det – å ha plass til noen av følelsene samtidig. Vi er glade  og forventningsfulle: Skolearbeidet går fremover – om enn i sakte fart. Du har kanskje blitt bedt med på tur for å lete etter blåveis, og kjenner at sola varmer. Noen spiller «ER» på Wordfeud, og har tenkt på deg. Bilen er nyvaska. Barna kommer inn døra etter skolen og viser stolt at de har forstått matteoppgaven. Og så har du det skikkelig gode som skjer – når latteren i den andre enden av telefonrøret minner deg på at du kan være deg med noen, og allikevel finne smilet på en grå dag. Inni alt det der har vi kanskje følt både glede, interesse og overraskelse.

Å svinge i utakt. Andre dager er vi bare lei av småting som går skjevt. Mens kaffen smaker sølevann, det ser ut som et grustak i gangen (vaske? orker ikke!), og brunosten setter seg fast i ganen, synker smilet lenger og lenger til bunns. De større tingene er det litt vanskeligere med. Det snører seg sammen i oss, og får fram frykten, sinnet og tristheten når kroppen ikke vil det vi vil fordi vi er slitne eller syke eller når minstemann blir mobbet på skolen – og ingenting skjer for å gjøre noe med det. Interessen kan låse seg halvveis fast, og også hente frem sinnet fordi kampen for at barn på asylmottak skal bli synliggjort og kampen mot nedskjæringer i psykiatrien synes så blytunge å kjempe. Og så har du skammen som også kan følges av forakt og avsky – den usynliggjørende følelsen, som gjør at vi vil ha på oss masker både inne og ute fordi vi føler oss feil – vi skulle vært annerledes – ikke sånn, men sånn… (ser du ikke for deg det temmelig misbilligende blikket vi gir oss selv av og til?) Men det er heldigvis ikke sånn at vi sprekker i dette følelseskokeriet som er livet. Av og til finner vi ikke balansen, men noen ganger gjør vi også det, og klarer å holde både sorgen og overraskelsen i samme rom og tenke at ingen av dem utelukker hverandre. Allikevel sier dette noe om alt vi til daglig kan kjenne på, kjempe med, glede oss over og bli sinte for.

Min dag har stort sett spunnet rundt overraskelse; over å finne ut at en dag kan være så mye forskjellig. Konklusjonen er vel at sorger og gleder, dype eller grunne – virkelig svinger i utakt hånd i hånd. Hvordan har din dag vært?

___________

Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.
Advertisements

5 thoughts on “Følelseskokeriet.

  1. MT sier:

    No har eg lest ei stund her inne med deg att. Du formidlar sååå bra gode tankar om ikkje heilt enkle ting og stiller finfine spørsmål sånn innimellom der du skriv.

    Tenkjer litt på dette med sårbarheit, kva vi viser kvarandre..Eg er ei dame som ikkje er så redd for hverken å seie eller vise kjensler. Dette er sjølvsagt enklast i møte med nære venner og familie. Arbeidslivet byr på mange utfordringar og frambringer mange tankar og kjensler. Det som er «rart» å oppleve er kor ulike vi er, vi som arbeidar saman, i møte med ein kollega som viser seg sårbar,sliten,trøytt og lei. Observere at nokre ser ut til å vere redd andres kjensler. Kanskje det er eins eigne kjensler eg/du/vi er redde for?
    Kanskje er det ei sjukmelding som trengst, men ofte er det nok å bli sett og forstått.Dersom ein er opne med kvarandre kan det lede til fine samtaler om korleis ein har det ,saman, på ein arbeidsplass.
    Ved å vise meg sårbar, ja så tør andre å vise si.

    Min dag..har nokre dagar timeout. Kjenner meg sjølv og lyttar til kroppen.Ikkje alltid så enkelt, men ein har ansvar for eigne behov skal ein fylle andres.
    Grått og vått ute, men nett hatt eit kosleg dropinnbesøk av eigod venninne. Eit solstreif i dagen :)

    Skriv Maryathome,skriv !
    (når du orkar :))
    Marieklem din veg !

    • Kjære Marie,
      du får meg faktisk til å lande litt når du skriver. Det er noe med en gjenkjennelse som er der ganske ofte i grunn:)
      Det er godt!

      Jeg tror ofte vi kan være redde for egne følelser. De er så sterke, vanskelige å forstå seg på, og kanskje ikke alltid de følelsene vi ønsker at skal være der. Når sinnet koker opp på sekundet, og jeg blir mutt fordi jeg er sliten, er det ikke særlig lett å innrømme at jeg faktisk ble mutt for ingenting.

      Godt du hører på kroppen – det er jammen ingen enkel oppgave, men som du skriver – utrolig viktig dersom vi skal være i stand til å gi andre noe også.

      Klem din vei med ønske om en god torsdag!
      Og du; takk for at du leser og kommenterer. Det betyr mye!

  2. Oi oi, kjensler kan vere stort, forvirrande, dominerande, vakre, fine og gode, alt ettersom. Noko av det viktigaste eg har lært når det gjeld kjensler, er at dei går over (ein trøyst på tunge dagar).

    Min dag er endå ganske ung, men har allereie svinga mellom glede og bekymring og tilbake til glede. Vert spennande å sjå kva eg tenker når kvelden kjem.

    • Ja; oioi…følelser…Det er slitsomt og fint om hverandre, er det ikke?
      Jeg har ikke lært det helt enda; at følelsene går over. Har planer om å lære meg det, men tror det tar litt tid.
      Dagen er ung her også nå, og det er godt med sola som varmer.
      Tenker på deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s