Supermenneske eller god nok?

Å være seg selv. Av og til kjennes det ut som om det er tid for å røske opp i noen etablerte forestillinger som har satt seg fast. Ta ansvar for at det kun er jeg som lever mitt eget liv, og ingen andre (bittelitt dessverre av og til, men som regel «takk ….. for det!!» Hvem skulle liksom det ha vært…? ).

Oppgjør mot umenneskeliggjøring. Å være «snill og flink pike/gutt» er vel noe de fleste kan kjenne seg igjen i – i større eller mindre grad. Det er (var?) slik vi sosialiseres, og kanskje slik våre lærere, foreldre og viktige andre ønsker å se oss i den perioden vi er lettest å forme. Kanskje. Jeg vet samtidig ikke helt om vi er bevisst hva vi putter i denne boksen når vi tenker om barn og ungdom at vi vil at de skal være snille og flinke (eller når vi tenker det om oss selv). I mitt hodet er det å være snill koblet opp mot det å være stille, rolig, uselvisk, usynlig, å ikke våge å si i mot. Men vi ønsker vel at barn og unge står for det de mener, at de blir sinte i møte med opplevd urettferdighet, som sier oss imot, er kritiske, rause med seg selv og andre, og reflekterte? Dersom vi snur bittelitt på det innholdsmessige i dette ved å spørre hva vi eksempelvis legger i begrepet «snill», er svarene mange. For meg handler det litt for mye om å være usynlig og stille. Å stadig tilpasse seg andre menneskers og samfunnets forventninger kan gjøre oss utydelige, forstrekte, og gi en opplevelse av å aldri være god nok (vi klarer ikke ramse opp alt vi skulle gjort og vært på en utpust – er ikke det et tegn vi burde ta på alvor?).

Kanskje godhet kan være et bedre ord enn snill? Å vise godhet – både ovenfor andre og seg selv er en mini-redefinering som gjør meg godt i stedet for å tenke at jeg skal være så snill. Jeg har ikke særlig lyst til å være «den snille og føyelige» slik jeg forstår begrepet. Å vise godhet handler for meg mer om å sette grenser, snakke (enda) litt høyere om urettferdighet, være tydelig og klar på egne behov, være raus med andres og egen tilkortkommethet, og være kritisk til røster som vil umenneskeliggjøre det menneskelige i oss: Det som stadig jager oss mot å se bedre ut, være mer effektive på jobb, mer vellykket, og som vanskeliggjør det å ha en sykdom som reduserer oss, sårbarhet i form av ensomhet og utsatthet, og det å synes livet er vanskelig (det er forøvrig ikke noe galt i verdier som handler om produktivitet og et ønske om å bli flinkere, få mer kunnskap, men vi trenger nyanser). Som mennesker trenger vi plass i oss selv. Til å puste, leve og være oss slik vi er. Det å la andres forventninger ta for stor plass i oss (særlig de forventningene som går på effektivitet, vellykkethet, usårbarhet), kan føre til at vi mister en del (eller mye) av oss selv som har behov for oksygen for å overleve.

God nok. Det er verdt å lete etter og heie fram det som gjør oss til mennesker. Etter det som er spontant og levende. Etter de verdiene som understreker at vår oppgave er å rekke akkurat ned til gulvet, og fylle oss selv uten å tenke at vi er for mye eller burde vært så mye mer effektive, fått til så mye mer enn kreftene og tiden tillater. Vi må nok justere oss litt – det må vi alle av og til, men det i oss som vil liv, bevegelse og som støtter opp under at vi er gode nok, tror jeg vi trenger mer av. Selv om det er utfordrende og krever aktive valg, er mer åpenhet for at vi er forskjellige som mennesker noe fint og litt sart noe. For høye forventninger (på samfunns- og individnivå) til alle rollene vi er ment å mestre, er ikke godt for oss, og gjør at det kan bli ekstra tungt når vi møter en vegg, to eller ti, og føler oss som dårlige foreldre, venner, studenter og arbeidstakere fordi det ble for mye å håndtere på en gang. Vi klarte det ikke. Skal ikke det være lov? Kan det være mulig å tenke at vi av og til trenger litt hjelp til å senke forventningene slik at vi får lov til å være oss. Slik at «godt nok» ikke blir en heseblesende kamp for å bli et supermenneske. Kan det tenkes at det er en styrke å vise seg sårbar på den måten?

______________________

Her inne kan du følge bloggen på facebook! Del gjerne innlegget med andre!

Lisa Aisato er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Ga ut barneboka “Mine to oldemødre” i 2008. Illustrerer for Cappelen Damm, Gyldendal Norsk Forlag og Dagbladet Magasinet med flere. Bildet ovenfor er hentet herfra. Det er gjengitt med tillatelse. Du kan finne flere fine bilder her.
Advertisements

9 thoughts on “Supermenneske eller god nok?

  1. Fantastisk godt skrevet. Det er akkurat slike tanker og verdier jeg begynner å ane mer av i samfunnet nå, og som vi kan håpe vil prege framtida. :)

    • Tusen takk for det, Zuna!
      Jeg er glad vi begynner å registrere en endring på noen områder. At vi etterspør større takhøyde, mer rom rundt oss, og ikke alltid skal streve for å bli bedre og mer effektive.
      Jeg håper med deg!

  2. Veldig godt skrive, om noko eg tenkjer ofte på. Men dessverre ikkje klarar heilt å gjera noko med. Eg er også slik at eg helst vil vere snill. Og at alle skal lika meg. Kvifor er det slik? Har planar om eit dikt om det å tola ta val som gjer ein upopulær hjå andre, men som kjennest rett for ein sjølv…

    Prøver å vere obs på dette med jenta mi, trur ho er ganske stille og «snill», slik du skildrar omgrepet, på skulen. Heime kan ho vere begge delar, og er ikkje redd for seia klart i mot oss, om ho meiner noko anna. Eg synest i grunn det er flott, og anerkjenner at ho meiner noko anna. Men prøver også å få ho til å skjøna at ho også må tola at me ikkje meiner det same som ho;)

    God helg til deg:)

    • Takk, Røsslyng!
      Det tar kanskje litt tid – vi får gi oss selv lov til å ikke være helt framme med tanke på å alltid skulle være så flinke. Ett steg om gangen:)

      Ønsker deg en god helg, kjære deg, og håper forkjølelsen slipper taket snart!

  3. Bibbi sier:

    Hei!
    Dette var godt skrevet, og det speiler noe vi alle møter: Er vi gode nok, snille nok?
    Jeg tror det er viktig å finne sitt eget «nok», selv om verden banker heftig på døren med sine uuttalte krav.
    Selv har jeg gjort, det som for mange kan virke som, direkte slemt: å forlate sin egen familie.
    Noen ganger må man innom yttergrenser (min erfaring), for å kunne, først og fremst være noe for seg selv, så kan man se hva man får rom til etterpå.
    Det er snillt å ta vare på seg selv. En undervurdert snillhet tenker jeg, men veldig viktig.
    Ha en god uke.
    Vennlig hilsen Bibbi.

    • Vi trenger å være gode med oss selv, og finne en måte å ta vare på det som er oss. Det er jammen ingen enkel vei å gå, men like fullt nødvendig.
      Min god nok – å holde litt godt tak i den når det stormer – det skulle jeg gjerne bli bedre på:)
      Jeg håper du får en god helg, og takk for at du leser og kommenterer – det setter jeg stor pris på!

  4. Kjære deg, så godt skrive! Glad for å sjå deg att her, forresten. Kjenner meg veldig att i det du skriv, og har (nokre perioder) for høge forventningar til meg sjølv. Heldigvis har eg gitt opp å vere supermenneske, men tendensane kjem snikande til tider.

    Veldig god klem til deg!

    • Kjære deg!
      Takk – det er godt å kunne være innom litt av og til, og kjenne at skrivingen er noe jeg trives med og engasjeres for – bare jeg får tid nok, og har bittelitt å gå på:)
      Med tanke på det å være supermenneske – jeg tror det er godt for oss å ha mennesker rundt oss som minner oss på at vi er gode nok, at vi ikke trenger å streve så mye. Det er tanker det er verdt å låne, og si til seg selv.
      Veldig god klem tilbake!

  5. Hei

    Det er lenge siden dette innlegget ditt ble skrevet, men jeg oppdaget det først nå, og syntes det var fint formulerte tanker. Så jeg ville gi en tilbakemelding likevel.

    Likte redefineringen din av begrepet snill.:)

    Bjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s