Landingstillatelse.

Det er en stille høstdag. Jeg kjenner faktisk ikke et eneste vindpust. Ørene er ikke røde slik de kan være når kulda biter.  I dag er det bare regnet som dusker ned. Prikk for prikk. Som forstørra duggdråper, oppvarmet fortidligsnø eller minitårer. Regnbuen er ikke å se. Selvfølgelig. Sola har gått i dekning bak flere dager med tåke avbrutt av en kort soldag tidligere i uken. Flyene får ikke til å lande på grunn av den «tykke, grå suppa», hører jeg på radioen. Landingstillatelsen lar vente på seg. Noen må ta turen tilbake til der de lettet i utgangspunktet. Andre bruker en ekstra halvtime på å sirkle rundt langt der oppe i håp om at det snart blir bedre sikt. Nede på bakken i støvkornformat sett fra tusenmeteresperspektiv, går vi mennesker rundt. Av og til klarer ikke vi heller å lande. Vi ser ingen landingslys. Hører ikke stemmen som forteller oss at det er vår tur. Vi venter på bedre sikt. Konsentrasjon i oppgaveskrivingen. Lettere arbeidsforhold med mindre ansvar. Annerledes dager der livet ikke puster oss i nakken med isånde.

Det er skikkelig høst. Det duskregner. Skinnveska er våt. Skotuppene myke. Håret klebrig. Kanten nederst på olabuksene sølete. Og jeg angrer på at jeg var fremsynt nok til å ta på meg ullgenseren, men så optimistisk at jeg lot regnjakka henge igjen i skapet. For selv om det kun duskregner, føles det som om jeg hadde trengt å bli vridd opp, og hengt på en tørkesnor etter en kort gåtur. Mye duskvåt og smeltet fortidligsnø på en gang setter seg fast i genseren. Våte ullgensere er ikke det beste med høsten.  Varme drikker og rykende supper. Tørre klær og orange peisflamme. Det kommer ganske mye lenger opp på lista.

Vil du følge bloggen på facebook, så trykk deg inn her og “lik”. Takk til de som allerede følger bloggen, og velkommen til nye!
_______________________

Bildet ovenfor er laget av kunsteren Bjørg Thorhallsdottir. Det er gjengitt med tillatelse. Jeg er veldig takknemlig for å kunne bruke disse bildene på bloggen! Link til bildet finner du her. Mer av hennes vakre kunst, og hjemmeside kan du finne her. Se også gjerne innom Lykkehaven på Facebook.

Advertisements

6 thoughts on “Landingstillatelse.

  1. Jeg tenker at kanskje er det sånn at vi burde bli flinkere til å gi oss selv landingstillatelse, særlig på tåkedagene.

    Og så likte jeg så godt de ordene du skrev i innlegget «Med undring eller forakt?»: «Da blir utfordringen å stå der. På et ukjent sted.» Jeg tar dem med meg videre. Takk.

    • Jeg tror du har helt rett, Anne!
      Vi – jeg i hvertfall – trenger å bli flinkere til å gi meg selv landingstillatelse. Det er ikke alltid så lett, men veldig nødvendig!
      Takk for gode ord!

  2. Så vakkert skrive. Eg kjenner eg gjerne vil ha landingstillatelse, no i denne mørke hausten.

    Og er eining med deg – varme drikker er mykje betre en våte ullgensrar! ;-)

    • Det var så rart at vi satt og skrev kommentarer på hverandres blogg:)
      Ja,landingstillatelse – tillatelsen til å være meg med mitt, kanskje, trengs. Det er en mørk høst! En kopp med varm melk og honning kan være trøstende:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s