Å dra selvhøytideligheten ut i lyset

Jeg har satt meg ned, og bestemt meg for å skrive litt om skriving. Det er tid for å være litt selvransakende, og kanskje er det noen som vil kjenne seg igjen i noe av dette. Utgangspunktet er en opplevelse av at jeg til tider er så abstrakt i skrivingen min at det blir vanskelig å være min egen tekstkritiker – jeg mangler knagger å jobbe med tekst på. Slik er det å være amatør; tabbekvoten er høyere og kritikerne er færre. Samtidig; det å få en annens blikk på egen skriving, gir læringspotensiale, noe å strekke seg etter. Saken er at skrivegleden min har mistet litt piffen. Eller; rettere sagt – jeg skal ikke skylde på skrivegleden min. Den er å betrakte som «uskyldig part» i dette. Det er jeg som har mistet litt piffen. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med skrivingen min, hvem jeg vil formidle til, og hvor min egen stemme er. Resultatet av piffløsheten, har etterhvert ført til at når jeg kjenner at jeg har lyst til å skrive, og spør meg selv om jeg har noe å skrive om, ofte får «nei» som svar. Det jeg har å komme med føles litt uviktig, ikke helt bra nok, kanskje litt på sidelinjen. Løsningen på denne mangelen på noe så udefinerbart som «piff», er at jeg rett og slett tror at jeg trenger et uhøytidelig puff. En liten påminnelse til meg selv. For jeg kan være, og er litt for selvhøytidelig. En litt sånn typisk «flink pike» som er redd for å gjøre feil, synge falskt, helst vil bli likt av de fleste (hm…alle?) , og som alltid kjenner at ordene stokker seg veldig i møte med gjennomtenkte argumenter som jeg er uenig i (men ikke helt tør si ifra om). Jeg er ikke bare «flink pike», men på samme måte som Obelix falt ned i gryta med styrkedrikk som liten, falt jeg nok ned i en «flink-pike-gryte» som barn. Vi er flere i den gjengen, tror jeg. Den delen av meg, trenger et lite spark bak. Med en blogg som ofte handler om spørsmål som er noen nummer for store for de fleste av oss (det vil si spørsmål som vi ikke nødvendigvis har svarene på – de er store av en grunn), blir det lett for at jeg ikke klarer å være konkret. Jeg tar meg selv i å flyte på metaforer, noe som ender i et svevende krasj hvor mange – inkludert meg selv – lurer på hvor all tåken kom fra, og hvor alt egentlig begynte.

Kall det gjerne et vennlig spark, dytt eller puff – noe trenger jeg å minne meg selv på for at skrivegleden og jeg skal gå samme vei. Det er ikke slik at jeg alltid har noe glupt å skrive om. Enda godt er det vel å få klarhet i det, men jeg er litt snusfornuftig innimellom, noe som fører til at forventningene jeg har til meg selv blir fryktelig skarpe i kantene. Spør meg bare om jeg ville forventet tilsvarende av noen andre. Svaret er definitivt nei. Noen, eller mange dager, tror jeg derfor at jeg trenger å kjenne mer etter på engasjementet mitt, i stedet for å være redd for hva andre mener om meg slik at teksten blir som et spørsmålstegn som kiler meg irriterende i øret. Blir tekster for abstrakte, kommer tåken jeg nevnte i forrige avsnitt, og jeg (og også andre) blir sittende igjen og lure på hvordan jeg kunne ende opp med en tekst som forvirrer når det jeg ønsker, er tydelighet som kan danne utgangspunkt for meningsutveksling. Jeg tror derfor at noe av det viktigste for min del er å hente frem engasjementet, ikke bruk alt for mye av kapasiteten til å tenke på hva andre mener. Jeg vet godt hva jeg mener og tenker når jeg skriver om barn og vanskeligheter rundt tilknytning. Jeg vil kalle en spade for en spade, men synes det er utfordrende.  Det er her det avsluttende «note to self» kommer inn (du vet disse gule lappene noen av oss strør rundt seg for å klare å huske de ti gjøremålene som vi skal gjøre i løpet av dagen). Det går ut på at å skrive om eksempelvis barn og oppvekst ved hjelp av bildespråk – uten å forklare bildene, kan skape langt mer forvirring enn klarhet. Når det skjer, mister jeg taket i en av de viktigste årsaken til at jeg skriver: et ønske å bidra til å sette lys på, og åpne opp for den og de gode samtalene. For ikke å falle i grøfta med for mye bildebruk, tror jeg at de viktigste samarbeidspartnerne når det gjelder tekst og debatt generelt, er ærlighet kombinert med kunnskap og åpenhet for andres synspunkt.

Advertisements

9 thoughts on “Å dra selvhøytideligheten ut i lyset

  1. Du er flink pike – og denne gang i betydning dyktig pike!
    Og «tåken» din opplever jeg ofte fin – den lar meg tenke sjæl! Sånt liker jeg! At jeg stopper opp og undrer meg, spørsmål kommer…og svarene kommer…

    Det skal sies at jeg ikke får besøkt alle de flotte bloggene nok! Jeg får ikke lest nok innlegg og heller ikke kommentert nok. Men en ting kan jeg si – når jeg titter innom deg leser jeg alltid hele innlegget ditt. Og det har med din skrivestil å gjøre.
    Du har et godt driv! – synes du lykkes storslagent jeg!
    JEG liker det du gjør og noen gjør det kanskje ikke. Og dette er da normalfordeling eller hva… !?!
    Jeg prøver også å ta av meg «flink pike» kjolen – den er pittelitt trang…
    For jeg kan spisse meningene mine myyye mer,…!!, men har ikke behov for det i denne sfæren. Det valget har jeg tatt og trives med det. Hva du velger er opp til deg – og om noen ikke liker det – SO WHAT :)
    Må du ha en fin høst – og et sterkt PUFF kommer fra meg – til deg!
    Klem

    • Tusen takk for mange gode ord, kjære deg!
      Jeg setter veldig stor pris på at du kommenterer!
      For min del handler det om å se på hvilke virkemidler jeg bruker, og hvordan jeg bruker de slik at min egen stemme ikke forsvinner og blir utydelig for meg selv i tillegg til leseren. Det er jammen meg en jobb, og jeg tror jeg skal minne meg selv på (mange ganger) at dette krever trening. Det er ikke noe jeg kommer til å få til med en gang. Jeg tror ikke det handler om å spisse meningene mine, men bare være tydeligere, ikke bruke så mange bilder på en gang at teksten blir et sett av blinde flekker:)
      Takk for puff! Håper du får en god høst – og at du finner frem til din egen kjole!!
      Klem

  2. Trur me er litt på same plan, i alle fall på ein måte. Eg har skrive kontrakt med eit forlag om å gje ut nokon dikt i samling, men no blir eg kvalm berre eg tenkjer på det, og lurar på kva eg har gitt meg ut på. Når tekstane mine andre? Kvifor skulle andre lesa det eg har skrive?

    Det fører til at no når eg set meg ned for å skriva, byrjar eg å reflektera over alt dette, og at eg må skriva slik at folk likar det dei les, i staden for å skriva ut det eg har inni meg, som pleier fungera best. Og i motsetnad til deg, kjenner eg på at eg er FOR konkret, og har for lite «tåke» i tekstane mine.

    Synest du skriv fint og metaforisk på ein måte som gjer at eg tenkjer nye ting om tema. Du brukar spanande språklege bilete, som ikkje hadde falle meg inn før eg las tekstane dine. Og som kommentatoren over, synest eg du har fint driv i tekstane. Skal innrømma at eg nokon gong befinn meg litt i den tåka du skildrar, men trur det har meir med å gjera at eg ofte er trøtt når eg har bloggrunden min, enn at du ikkje skriv bra.

    Trur du absolutt har moglegheit til å jobba med skriving, berre du finn ut på kva måte. Skriva roman? Noveller? Synest du allereie har ein fin og spesiell skrivestil her inne, så er spent på framhaldet:)

    • Kjære deg – det er vanskelig med blogging. Når vi har et ønske om å nå ut, vet vi ikke alltid om de gjør det. Du er flink på å kommentere både her og andre steder – og den typen tilbakemelding tror jeg er viktig, men det er imidlertid vanskelig å få til å skape dialog. Jeg tenkte jo også selv i begynnelsen at det var litt skummelt å legge igjen en kommentar.

      Det høres ut som om vi skulle tatt en skrivedag eller kunne hatt behov for en skrivegruppe for tilbakemelding – det hadde i grunn vært spennende! Jeg tenker det ville være verdifullt for å få hjelp til å ta vare på sin egen stemme, og samtidig også kunne gjøre mest mulig ut av en tekst. Jeg kunne trengt mer av det konkrete fra deg!

      Ja, det handler om å finne ut hvordan jobbe med tekst. Takk for at du følger med!

      • Ei skrivegruppe høyrdest spanande ut ja! Har berre prøvd meg på diktkammeret før, men der er det surrealismen som rår, og det er ikkje heilt meg… Eg kan meir enn gjerne sjå litt grundigare på tekstane dine, har lese ein del av barneforteljinga di, men ikkje kome heilt gjennom. Har ikkje oppdaga den før heilt nyleg.

        Om du vil, kan du senda meg tekstbitar på mail, så kan eg jo kommentera både enkeltelement og tekten som heilheit? Eg kan gjera det same til deg, om det er dikt eg vil ta fram att og jobba ekstra med. Blir ofte litt meir «kvantitet» foran «kvalitet», kjenner eg på. Brukar kort tid på kvar tekst. Så hadde vore godt å hatt nokon å spela litt ball med når det gjaldt skriving!

        Ikkje tenk på at det blir stress for meg, eg er arbeidsledig/heimeverande med minstemann som ikkje har fått barnehageplass, så har behov for å kjenna meg nyttig for nokon. ;) Men lovar ikkje svar med ein gong altså.

        • La oss mailes:-)
          Jeg sender deg en epost når jeg har litt overskudd.
          Jeg kjenner forresten veldig godt igjen det du skriver om «kvantitet» fremfor «kvalitet» – jeg er en utålmodig skriver, men lære gjøre vi jo alltid – om vi ser på tekster som allerede er publisert, eller som vi ikke har delt ennå:) Gjenkjennelsen er der også veldig med tanke på det å kunne kjenne seg til nytte…

  3. hasla sier:

    hei.
    Jeg synes alle dine innlegg er fine.
    jeg liker det abstrakte
    jeg liker designen din på bloggen
    jeg likte designen du hadde før på bloggen din
    jeg liker bildene du skaper i mitt hodet
    kort sagt jeg liker det du gjør :-)

    klem fra meg

    • Hei Hasla!

      Så fint at du la igjen en kommentar. Det er jeg glad for – da fant jeg fram til deg også! Har vært inne og kikka litt på bloggen din, på facebooksiden din – så mye vakkert!

      Tusen takk for mange gode ord fra deg!:) Jeg er glad for at du leser!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s