Det innerste i oss.

Vår lille hovedstad, vårt lille land er rystet langt inn i sin sårbare kropp. Den og vi er rammet på dypet. Gisper i sorg og krymper seg i smerte. Meningsløsheten står for seg selv. Beveger seg som bratte bølger i det innerste. Det er landesorg. Medfølelse, ønske om å vise godhet og varme, er flettet inn i sørgebåndene. De små og blå himmelglipene blinker mot oss som tydelige stjerner i en natt som virker så stjerneløs og bekmørk. Viser retningen. Forteller hviskende, bydende, ropende: vi må stå sammen.

Advertisements

7 thoughts on “Det innerste i oss.

  1. MT sier:

    Nydelig formidla Maryathome.
    Salmer og sanger lyder frå nri1 inn i stova,ro og fred,midt i det uendelige triste. Det er ikkje til å fatte.
    Å stå saman er og vert viktig.
    Marieklem

    • Det er ikke så lett å finne ord, samtidig som jeg så gjerne vil – for noe av det. Det som lodder dybden i sorgen til de etterlatte, kan kun de kjenne styrken av.

      • Du treffer uansett en eller annen gjenklang med det du skriver. Det ubegripelige, den dypeste sorgen og det utenkelige.

        Omfanget av katastrofen vil man nok uansett ikke klare å ta helt innover seg med en gang, men heller oppdage litt for litt ettersom man kommer i kontakt med berørte mennesker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s