Påskebevegelse med strykere

5630995806_431d039fb5_o_large
Foto fra Weheartit

60-tallsmusikken ljomer over anlegget med strykere og blåsere, og jeg har måttet ta med PC’en inn fordi varme pluss varme, blir litt for varmt for meg. Det er «sommer», sol og søndag, men ikke hvilken som helst. Søndag. Det er påskemorgen, og jeg har sittet i fluktstolen og tenkt hardt på hva det vil si at påskemorgen slukker sorgen. Om det er slik. Vi har så mange liv. Så ulike fortellinger med helt forskjellig innpakning og innhold. Jeg fant vel ikke egentlig noe svar, og lager en midlertidig konklusjon om at spørsmålet ikke er viktigst i dag. Konklusjonen blir mer en konstatering av at livet er mangfoldig. Både livet og vi mennesker, bytter på å tvinne inn hard, svart ståltråd i hverandres liv. Vi forsøker å få andre og oss selv til å passe inn, men i hva? Og til hvilken pris? Hvor dødgjørende kan det ikke være å komme inn i en slik spiral av tvunget veltilpassethet. Av den grunn er jeg takknemlig for; at innimellom ståltråden kommer det av og til blafrende inn et sølvtynt løv som gir en liten påminnelse om at liv og død går hånd i hånd, og også i omvendt rekkefølge til tider. Død før liv.

Paradoksene er her som alltid. Påska er sein, og derfor er det plutselig junitemperatur i april. Brune blomster fra i fjor, har fått nye grønne spirer og blitt til en liten krokus arm i arm med en gul en uti hagen. At det døde kan bli levende, er et livsparadoks. Selv om jeg er fasinert av motsetninger, så er det ikke løsningene i disse jeg er på leting etter. Kanskje kunne jeg blitt litt mer løsningsfokusert, men det er liksom ikke bare «meg» å finne enkle løsninger på ting. Jeg har en teori om at løsninger holder lengre, dersom de er vel gjennomtenkte og kompliserte. Det gjelder selvsagt ikke alt. Jeg står ikke foran klessnoren og lurer på hvordan jeg skal henge opp t-skjorta for at den ikke skal få en kant nederst. Jeg henger den opp, og ferdig med det. Det jeg vil fram til er, at det er akkurat i knutepunktet «paradoks» at jeg blir stående. Jeg betrakter og fasineres. Egentlig med hodet litt på skakke – en undringsposisjon. Jeg forsøker ikke å løse opp paradokset, og har heller ikke evnen til det. Aksepterer mer at livet i seg selv har uendelig med sølvtynne blader å tilby. Det gjelder bare å finne ut av hvilke jeg vil flette inn i mitt sammensurium av ståltråd. Det handler kanskje noe om mottakelighet også, og mottakelig er ikke alltid en posisjon jeg befinner meg i.

Kristin Oudmayer har skrevet om skjør påskeglede, og hvordan det er å ikke være en «mainstreamer». Du kan lese det her. Friheten til å velge vår egen vei mot det som gir liv, fremstår ikke alltid som en frihet. Det har i hvert fall ikke gjort det for meg. Jeg skulle av og til ønske at jeg var mer A4, men samtidig er det langt unna min egentlige lengsel. Andres vei fungerer ikke alltid for meg. Kanskje sjeldnere enn jeg skulle ønske av og til. Men skal jeg være ærlig med meg selv, kan ikke en A4 pepperkakeform bli trykket ned over meg. «Jeg er ikke et hjerte, jeg er et juletre», ville jeg kanskje sagt dersom jeg var barn og skulle snakke i de termer.  Jeg vil være meg på min måte. Det som gir andre liv, gir ikke nødvendigvis meg de bevegelsene og det rommet jeg trenger for å eksistere. Kanskje nettopp fordi jeg både fasineres av paradokser og samtidig frustreres, blir det av og til litt for mye bevegelse for meg. Det er som om ærligheten og det at jeg vil være meg, snurrer meg rundt i en tilsynelatende dødsdans.» Slutt å snurr.» «Stå stille», kan jeg rope. Når jeg da stopper opp, forstår jeg jo at det er dette som er dødsdansen – for meg. Å stå helt stille, ikke bevege meg. Det er som å få meg til å leke «stiv heks» dag ut og dag inn; en barnelek jeg var med på innimellom som liten. Det ulevende, får meg til å grøsse langt ned i de ullsokkene jeg ikke har på meg i dag. Konklusjonen? Jeg vil være i bevegelse, og håper at jeg kan gi rom for andre slik at de også kan få være seg. En utfordring.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s