Visuell usynlighet?

Jeg føler meg mer eller mindre ordfattig, og samtidig ikke.
Kanskje har jeg mer et behov for å forsøke å finne frem til metningspunktet i ordene, så jeg skal slippe å bruke så mange. Alt det som er usynlig, er bare det. Usynlig. Fram til noen oppdager det. Det visuelle peker, og gir tegn til at undringen kan være der den er.

Som en gåtur i regnet på en Vestlandsøy.

Tanker om sårbarhet og kaos som vekkes rundt stille vann.

En varm sommerdag som møter det tematiske: «Å være på reisefot innover.»

Eller møtet med et landskap før et gammelt kloster, og tanker om varsomhet og ivaretakelse.

Det får skrives mer andre dager.

Reklamer

12 kommentarer om “Visuell usynlighet?

  1. c'est la vie! sier:

    Nydelige bilder, og nydelige ord. Det kribler langt inn i ryggmargen, tusen takk for det :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s