Himmellengder

Om himmellengder,
to ukjente personer i en oppdiktet fortelling,
og en sliten, brun vinduskarm fra åttitallet.

Det er desember, og vi er i ferd med å gå over i et nytt år. Totusenogseks. De fleste av oss ser nok fremover, og har allerede stemplet ut nyttårsforsetter i fleng (kjøre mindre bil, spise mer frukt, bruke mindre penger på smågodt, og mer på turtøy). For andre kommer året brått på. Hva skal et nytt år brukes til? Lenge har det kun vært en luftig tanke(i år totusenogseks er jeg tjue år). Nå er snart dagen der, og det er plutselig blitt alvor. En følelse av at nå gjelder det. Det er ikke forsetter fra dårlig samvittighet eller forsøk på selvempati som skal spikres opp, men ny historie som skrives. Med tre ord.

«Ikke slipp meg», sier du lavt med et lite sølvstenk i stemmen. De første ordene dine på en uke, og du hopper fra enorme og ukjente høyder med dårlig sikring. Modig jente, tenker jeg inni meg. Det er som om redselen har surra et grønt tau flere ganger rundt beinet ditt. Du forveksler det kanskje med en kjent omfavnelse, men er klar i blikket. Jeg kan nesten kjenne blodsmaken i munnen din der jeg står fire og en halv meter unna deg. Bare nesten kan jeg også se hjerteslagene dine som er i ferd med å ta deg til gamle og kjente steder. Bort fra ukjente høyder som nesten ikke kan bestiges. Slike høyder som forsøker å åpne opp, ikke lukke.

Øynene dine lyser av smaragdgrønn og sliten frykt. Som om ordene har liggi på tunga di et helt liv uten oksygentilførsel. «Jeg vil ikke at du skal gå». Gamle ord i ny drakt faller som tunge og brutte lenker i det ene hjørnet av rommet. Jeg lurer på hva som fikk deg til å ønske å snakke. Jeg får nesten lyst til å legge armene mine rundt deg, men undertrykker følelsen. Nesten. Tankene flyr gjennom hodet. Det tar tid. Det skal ta tid. Jeg trekker cardiganen tettere rundt kroppen, og tar plass i en nuppete stoffstol litt nærmere deg. Dette må gå i saktere vendinger. I ditt tempo. Fordi der sitter du. Like under det overisolerte vinduet fra 80-tallet. Du sitter fremdeles. Karmen er sprukket, og den brune malinga er flasset av i flisetynne, ujevne rektangler. Og vi vet begge at det finnes himmellengder mellom så mangt. At ord ikke bare er ord. Og at din himmellengde. Bare er din.

__________________

Bildet «Uro – tilknytningsforstyrrelser» er hentet herfra, og laget av Lisa Aisato som er illustratør, forfatter og billedkunstner, født 1981. Bildet er gjengitt med tillatelse. Flere fine arbeider finner du her, og artikkelen som Jesper Juul har skrevet til dette bildet finner du her.

Skulle du ønske å lese noe annet, er det en smakebit fra 2010 å hente herfra:

Januar: Tidsklemmetempo og langsomhet
Februar: Penselstrøk & undring
Mars: Jeg vil fortelle deg bort fra meg, men også til meg
April: Omfavnelse i hvitt
Mai: Hvem er du?
Juni: Om utenforskap og walkbetweens
Juli: Om å skjule seg
August: August og den glemte tallkombinasjonen
September: Reisen uten havn
Oktober: Drager og prinsesser
November: Hjemland
Desember: Med stjerne på innsiden

Advertisements

9 thoughts on “Himmellengder

  1. 1igel sier:

    Jeg blir vemodig når jeg leser, men samtidig aner jeg konturene av noe godt som skal komme. Du skriver vakkert

    • Tusen takk, 1igel!
      Det er spennende å høre hvordan andre kan oppleve det som skrives;)
      Jeg er glad i å forsøke å beskrive kontraster, og synes ofte det er lettere å få fantasien i gang når fortellinger fortelles.
      Håper du får en god fredag!

  2. camilla sier:

    Lisa Aisato tegner vakkert ass! Elsker tegningene hennes. Kjøper lørdags Dagbladet så ofte jeg kan! Du er flink Maria!

    • Camilla, takk!
      Og, ja, Lisa Aisato tegner utrolig vakkert og kontrastfylt!Jeg har gått gjennom og lest endel av artiklene i Dagbladet – bilder kan ofte si mer enn ord.
      Jeg er glad jeg får bruke disse tegningene her inne.
      Fint å se deg på onsdag!

  3. MT sier:

    «Himmellengde»,eit nydelig ord som eg skal ta med meg inn i mine dagar og hugse i mine møter.Rommar empati og respekt,Vakkert.

    Takk for ei flott tekst.
    Kjem attende og les dine anbefalingar.
    Marieklem

    • «Himmellengde» er et ord som falt ned i hodet mitt sist uke. Det er himmellengder mellom så mye.
      F.eks er det himmellengder mellom det å være gjenstand for et menneskes oppmerksomme nærvær, og det motsatte. Det var vel noen av de kontrastene jeg forsøkte å beskrive i denne teksten.

      Takk for at du legger igjen noen ord, og forteller hva det gjør med deg å lese! Det er jeg glad for at du gjør!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s