Drager og prinsesser

Foto er tatt av Charlotte Morall. Kilde finner du her.

Her en dag fikk jeg en sms fra Deichmanske bibliotek der jeg fikk denne beskjeden i litt forkortet utgave: «Følgende kan hentes nå: Drager og prinsesser. Hilsen Deichman.» Jeg tenkte med meg selv at jeg nok enten hadde bestilt en skjønnlitterær eller  psykolgirelatert bok med en spennende tittel, så jeg gledet meg egentlig til å gå innom for å hente boka og begynne å lese. Da jeg så boka; en barnebok med tegninger og det hele, tenkte jeg at denne har jeg ikke bestilt. Så jeg gav beskjed og la den tilbake til noen som kanskje ville ha større utbytte av den. I etterkant kom det imidlertid noen andre tanker.

Jeg kunne jo egentlig hatt god bruk for den selv. Det er jo ofte slik – i hvert fall for meg, at enkle ord og bilder fester seg raskt. Og barnebøker har jo ofte begge disse ingrediensene. Er det i tillegg en fortelling inkludert, er det en pedagogisk appetittvekker for hukommelsen. Kanskje appellerer det til en annen del i meg. Mer det kreative enn logiske og strukturerte. Fortell gjerne hvorfor det er slik – hvis du vet! Fordi fortellinger i hvert fall hos meg – sitter bedre. Har jeg skrevet en liten fortelling. Om drager og de små blandt oss og i oss. Inspirert av en annen tekst jeg en gang har lest. Om et barn. Og en fe. Og hvordan det kan være nødvendig å ha besøk av slike. Kognitivt vet vi at de kun eksisterer på noen sider i en bok, men emosjonelt har vi kanskje mang en gang drømt om, og ønsket at en slik skapning skulle lande på utsiden av vårt eget soveromsvindu.

Vi lever ikke i en beskyttet verden, men i et liv som har like mange variasjoner av kulde og varme som et knust glass i solen. Derfor handler det også om et behov for trygghet og beskyttelse som kan gi seg ulike utrykk. Dette er forenklet. Livet er verdt å ta på alvor i sin kompleksitet fordi det er mye alvor her og samtidig stort potensiale for å varme noen. Dette er et tirsdagsforsøk på å skrive om noe som opptar meg. Bildet valgte jeg ut fra en tanke om at det minner meg på det som er mest sårbart og skjørt rundt og i meg.

Du strekker frem den ene foten. Har ikke tatt på deg sokkene ennå. Har sovet under senga i natt. I gul joggedress. Uten sokker. Først forsøkte du å lese litt med lommelykten, men batteriet gikk tomt. Og det ble bekmørkt. Du lukket igjen øynene. Kunne se duse, dansende gule rundinger på innsiden av øyelokkene. Det er for skummelt å holde øynene åpne i mørke. Derfor ble det ganske mange hundre sauer med stripete skjerf rundt halsen og prikkete hester med mariusgensere. Det virket som om natta aldri, aldri ville ta slutt… Håret ditt er tjafsete. Du orket ikke å gre gjennom det før du krøp under senga i går kveld. Det er så langt at du blir rent sliten i armene av all jobben.

Du tenker på små drager. De var der i natt også. I drømmene fløy de frem og tilbake. Snurret rundt deg i rolige sirkler. Opp og ned. Som små sukkerspinnbobler med lang hale i rødt og hvitt. Og de smilte. Merkelig. Drager smiler ikke, men når du tenker etter likner de kanskje mer på feer. Du har aldri sett en fe. Det var bare et ord fra en lesestund på biblioteket for en stund tilbake. Et ord som du smakte på. Likte. En fe. Du fikk se et bilde, og synes dragene likner litt. De har vinger. Det er bare det at de er litt sterkere. Dragene. Og det er fint. I natt drømte du at du stakk den på innsiden av genseren før du gikk til skolebussen. Det kilte litt langs halsen. Du dekket til med et skjerf. Slik at ingen skulle se noe. I løpet av skoledagen ble det kaldt. Det blir ofte det. Du forstår det ikke helt. Helt plutselig kjente du en varme i brystet. Og måtte smile for deg selv. Den pustet ild uten flammer. Beskyttet varme. Og så sa den noe rart. «Jeg skal verne deg. Frem til du blir i stand til å verne om deg selv. Da vil du finne noen som kan se meg. Og deg.»

Noen dager. Når motet blir borte. Går det an å se for seg at det finnes noe på innsiden. Som har blitt plassert der av noen. Kanskje ganske nylig. Eller for mange hundre sauer med stripete skjerf siden. Som en liten varmende drage som kjemper med meg. Jeg vil ikke at de små rundt oss og i oss skal fryse. Derfor synes jeg slike fortellinger godt kan fortelles til både store og små. For vi har alle behov for beskyttelse. Varme og trygghet. At noen ser oss og dragene våre, men kanskje først og fremst hva de er et uttrykk for. De minste i oss og blandt oss er de som er nærmest både drømmene og virkeligheten. Så; ta vare på!

En liten henvisning til A curly life fra siste blogginnlegg. Om å trylle litt hver dag. Og Den 1ne via Unicef. En takk til de som kjemper for de små i og rundt oss.

Advertisements

2 thoughts on “Drager og prinsesser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s