T.i.v.o.l.i

Foto er tatt av Allen Skyy. Kilde her.

Det er tivoli i byen. Et slags. Ho har slukket lysene inne. Kun en enslig lyspære rett til venstre for vinduet. Gir fra seg et svakt skinn. Den mørke tapeten gir inntrykk av at det er andre tider. Annet lys. Ho ser ut på alle fargene. Fester blikket på de avlange skyene på utsiden av glasset som skiller innevarme på attenogenhalvgrad fra høsttemperatur på niplussgrader. Hestene gynger opp og ned. Igjen og igjen. Huskene beveger seg rundt og rundt. I akkurat så sakte fart at det ikke går fort. Øynene må skifte fokus. Med en gang. Men blikket sitter fast. Skrutrekkeren bak i hodet har dratt til hardt denne gangen. Låser henne fast i et språkløst og urørlig vakuum av ingenting. Et sted. Langt bortenfor alt annet. Ho blir svimmel av å se på gjentakelser uten variasjon. Fukter leppene. Er tørr i munnen. Hjertet banker hardt under den stripete pysjamasen med blondekanter og sorte knapper. Det er natt uten å være det. Skylappenatt. Og allikevel går tivoliet for fullt. Som om alt er dag. Og lys. Luft og rom. Ho trekker pusten, og blåser forsiktig ut. Tett inntil vinduet. En runding av varme sprer seg. Skaper små dampdråper som ser ut som tettvevd silkestoff. Fingeren møter glasset med ømhet og beveger seg frem og tilbake. T. i. v. o. l. i. Rett bak ordet. Utenfor. Står en sykkel lent mot en gatelykt uten lys. Det er jo dag. Høst. Oktober.

Noen aldre er nesten umulig å fastsette. Hun kunne vært fem. Tjueni. Eller førtitre.  Kaos. Behov for mening. Er vel kanskje det samme i mange aldre?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s