Bobler av tomhet

Noen dager går jeg rundt i en boble. Det er en tynn hinne mellom livet og meg. En sånn en som ikke vil løses opp ved et forsiktig stikk av en knappenål. Som ikke lar seg trylle bort med vakre toner eller treffende tekst. Det er som å sveve uten å ha en sky å sveve på. Være til stede med noen deler, mens andre deler har gått i skjul og venter. Å gå gjennom parken med litt mindre bakkekontakt. Det er kanskje nærliggende å tenke at det som beskrives er det lette livet. Det som svever. Flyr. Virrer. Bobler. Hopper. Men noen dager er det ikke slik. Det er mer som å stå midt i noe. Ikke være i kontakt med det som avgrenser. Ikke kjenne det som er under, over og på sidene. Midt i kan opplevelsen være mer preget av tomhet enn noe annet. Forvirring. Jeg vil heller fange boblen enn å være fanget i den. Men hvordan fange noe som kan gå i oppløsning? Som kan bevege seg høyere og høyere for så å sprekke i et tynt knis. Jeg får bevege meg oppover. Se etter om det kan finnes et sted å lande. Slike dager er vanskelige å beskrive, men kan også gi et klarere blikk. For hva jeg vil og hva jeg ikke vil.

Bildet er hentet fra Flickr.

Advertisements

3 thoughts on “Bobler av tomhet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s