Penselstrøk & undring

Fortsettelse av Spor av himmel, smak av jord? Trykk her.

Jeg ser for meg at du har et blikk for detaljer. For det som kan synes uviktig og mindre betydningsfullt. Det andre overser, eller tenker er merkelig. Der andre skyver bort, henter du inn. Du har sikkert lang erfaring med gjenstridig leire som motsetter seg å bli formet, eller levende motiver som ikke ønsker å bli festet til lerretet ditt. Jeg er nok forholdsvis lett å forme, men litt mer flyktig når det gjelder å fange inn i øyeblikket. Jeg ser for meg et bilde av observatøren i ”Salmer fra kjøkkenet”. Jeg har ikke sett filmen. Men vil ikke at du skal sitte slik langt over meg. På en trappeliknende stige og notere. Jeg ønsker ikke tilstedeværelsen din for analysens del. Mer for at du kan bidra med en slik underfundig undring. Mer som et spørsmålstegn enn et punktum. Som en florlett vinge som berører mitt kinn. Lett på hånden. Med en skapende kraft i din pensel eller i dine hender, skulle du fargelegge øyeblikk av min hverdag. Mest for den fargeløse delen sin skyld. Ett og ett øyeblikk skulle få farge. Du må bare begynne et sted. Du har blikket ditt. Og hjertefølelsen. Det er derfor du er kunstner. Du kan ikke forme hele meg på en gang, eller male. Begynn med øynene du. Det er de som er viktige. Det er der du ser glimtet eller mangelen på det. Hva som gjør at det er slik. Og så hendene. Ikke begynn med for mye farge. Det ville vært for overveldende dersom alt skulle bli i farger med en gang. En for stor overgang. Deler av det kan du godt bare beholde svart hvitt. For det er slik det er.

Advertisements

8 thoughts on “Penselstrøk & undring

  1. Staffeliet og lerretet… det bastante konstante. Kunstnerens hjemlige brystvern. Avstanden fra pensel og imago deg, …min dype voldgrav av maling. Er kringsatt av øyne. Begynner det der? Alt eller intet. Beleiringen nær. Der den tryggeste skue er ned. Så sitter du der, kontakt, kontakt. Du er jo så nær.

    Nå ser jeg ned, ser gulv, ei de levende stilleben. Dråper av tårer og dråper av regn, begge er tårer, den ene gir håp, den andre regn. Penselens fiber, den er ikke mer, den størknet i maling. Da jeg så ned. Å løfte en sekk jeg gjør det så lett, men ikke blikket jeg vek.

    Bak muren var de vakreste akvareller, som tårene aldri vasket rene. De ser kun en mur, den har to sider. Den ytre, den pene? Den vakreste er ikke den, som solen varmer, og blomstrene pryder og kjærestepar finner, som vegg. Den skjulte, den mørke, som lå underlig dunkel.
    Der ser du nå. For nå er det, lys, Svar er svart, til du gir den prisme av lys.

    Å,… en er fri, en er liten. En skreller en løk, eller legger til side. Siden er nå, og er ikke liten. Du kjøpte meg sliten, det var vel igår? Nå er jeg utvokst og liten. Det var ikke tulipanen i midten, den fargede rike. Du så. Kun, den uanselige lille, den minste, som vill glede deg så, kveld etter kveld.

    Så pust livgivende, som all pust livgivende damp. Damp dråpene dugg. To dråper møte, forenes lerret. Ei lenger uanselig tørt, men vått, tårevått. Bildet malte du selv,…meg. Nå,.. du sliten.

    • Kanskje er det behov for avstanden som staffeliet utgjør?Som det lille mellomrommet i Michelangelo sitt kunstverk «Skapelsen».Det kjennes imidlertid ut som om det er mindre trygt å bli fanget enn å fange.
      Men så handler det vel egentlig ikke om å bli fanget,men heller funnet?

      Å bli sett,ikke sett på.Å stryke bort tårer,fremfor å gå.Ta i mot regn fremfor å ønske sol.Det er godt hvis regn og tårer ikke vasker bort akvarellene.Det underlige og dunkle er det egentlige,det som er,men som kan glitre og lyse.

      I møtet mellom lerret og lengsel skapes liv.Og liv er aldri tørket,men friskt – som pust i sommernatten.

      Takk for ordene dine!For dialogen – jeg setter så pris på det:)

  2. Utrolig vakre bilder og nydelige ord!!! Inspirerende og lekkert!
    Også tusen takk for superhyggelig kommentar på bloggen min! :)
    A:)

    • Velkommen hit Aina!
      Så hyggelig at du tar deg tid til å lese og kommentere,og takk for vakre ord!
      Du hadde jo så mange nydelige bilder på bloggen din!
      Særlig det siste du har lagt ut av den lille kattungen.Hjertesmelter!

    • Tusen takk for gode ord Elisabeth,
      og takk for at du tar deg tid til å lese og kommentere!
      Det betyr mye for meg.
      Jeg er glad for å følge deg,
      og setter stor pris på bloggen din:)

  3. Hei Maria! Takk for en nydelig kommentar hos meg, ble helt rørt jeg! Skal si fra om det blir mer kjoler.. tror egentlig det;-) Når jeg får dreisen på det og jeg synes det er godt nok for salg så skal jeg si fra:-) Du har forresten en nydelig blogg… har deg på leserliste og følger med selv om jeg er dårlig på kommentering. du er virkelig flink med ord og stemninger, vakkert!! :-)

    • Velkommen hit kjære deg!
      Så koselig av deg å legge igjen en kommentar,
      og takk for gode ord! Det blir jeg glad for å høre –
      selv om det ikke alltid er så lett å ta til seg:)
      Må øve litt der.
      Ja, si gjerne i fra altså!
      Du er så kreativ og lager så mye vakkert!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s