Sett utenfra

Du sitter ved vinduet. Ser ut. Det trekker kjølig fra den tørre og sprukne trekarmen på kjøkkenet. Du holder rundt koppen med fingervanter på, og har lagt fra deg brillene på toppen av en haug med bøker. Det er ikke så mye å se der ute nå. I profil og på avstand kan du nesten se ung ut. Inntil noen kommer tett på deg. Ser blikket ditt. Trettheten. Den som gjør at brynene dine trekker seg sammen, og samtidig synker sakte ned igjen. Halvt om halvt. Som tangentene på et ustemt piano der tonene har blitt forhindret fra å finne tilbake til sin egen tone igjen, og forblir temmet i sin forvitrede klarhet.  I dag har selv tida tatt seg vann over hode. Har måttet pante seg selv for å gå med rak rygg. Og du trenger å overbevises. Om at snøen faktisk er kald når du tar en smaksprøve. At papir knitrer mot tørre hender når du krøller det sammen. At perler fortsatt er glatte. Du må nesten klypes i armen for å vite at varmen du kjenner ikke er innbilt – den kom ikke kun fra vifteanlegget du passerte i går på vei ut. Og i dag er du kun. Ventende.


Advertisements

2 thoughts on “Sett utenfra

    • Maria sier:

      Kjære Hanne,
      du er varmt velkommen!
      Takk for de gode og fine ordene dine:)
      For meg har det vært både rart & fint å begynne å skrive – merke at jeg trives så godt med det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s