Eldet barnlighet i glemte linjer

Sola skinner. Inne på ditt rom er det mørkt. Av frykt for at sola skal komme inn uten invitasjon, har du hengt opp gamle rullegardiner foran vinduet i tillegg til tunge, mørke gardiner på sidene. Du fant de på loftet i tredje etasje. Der oppe er det kister fulle av gammelt tøy, lappetepper, gulnede gardiner og glemte brev fra nyere år som nesten kun du husker. Tror du. Her inne er det høyt under taket, godt med luft. Men luft fra i går. For et år siden. Kanskje for århundrer siden. Her kommer ingen inn uten skriftlig invitasjon med din skjønne håndskrift og seglmerke. Ikke en gang solen. Den er utestengt med vilje. På bordet ligger grønne silkebånd. To skjørt sirlig sammenbrettet. En bluse med blondekant. En brosje fra generasjoner tilbake med grålige perler skinner matt etter eldet storhet. Virkeligheten er tapt bak et skjermbrett av mørkebrunt tre som står resignert og forlatt i et hjørne. Den er forsøkt hentet inn igjen i bildet som henger over den lyse brokadesofaen. Bildet er av henne. Et livlig barneansikt ser med de blåeste blå øyne mot ditt trette ansikt. Ber om oppmerksomhet og engasjement. Du vet ikke om du orker. Og allikevel er det noe som trekker deg mot disse øynene. Noe levende. Spontant. Noe du hadde glemt at var der.

Ingen har vel sagt at virkeligheten er lett å hente inn igjen. Der mønster har sunket dypt inn etter år med gjentakelse. Om virkelighet og røtter trenger å være ulike og motstridende størrelser? Nei. Men der menneskeligheten er blitt tapt til fordel for skulpturer, er det godt med et rom der spontaniteten hviskende drar oss mot noe levende. Kanskje kan noe trett og gammelt få glansen tilbake? Glemte linjer få tilbake gløden? Kan eldet storhet bli storhet som taler menneskelighetens sak, og gjør oss lydhøre for det lille og sårbare? Og hvem er det? Alle er vi vel kanskje det på et eller annet vis? Bare at vi har glemt det. Mørklagt rommet. Håpet, lyset kan ikke alltid komme utenfra. Dersom det skal ha gode vekstvilkår må det kanskje heller komme innenfra?



Advertisements

2 thoughts on “Eldet barnlighet i glemte linjer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s