Stjernefunkel

Kulda kryper langsomt inn under den tykke jakka der ho lener ryggen mot steinen. Hånda kjenner overflaten på ru stein. Det ser ut som en hvilken som helst kveld i ørkenskipets verden. Sanddynene ligger stille mens småkornene farer forsiktig fra topp til topp så langt øyet kan se. Ho legger hodet bakover. Puster inn kjølig luft. Ser lyset fra lykta i teltet sive ut og lage striper i sanda. Stjernedrysset er spredt over himmelen, og er klart som krystall. De speiler seg i kilden, og etterlater små gylne glimt på den stille overflaten. Langt bortefra høres lyden av shofar. Langsomt. Klagende. Inviterende. Kaller til rastløshet og endring.  I vindens åpne katedral høres lyden ut som dyp pust. Sukk fra evighetslengterne. Om oppbrudd og samling.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s