Vinger uten navn

Luftig berøring av vinger uten navn. Hos noen som sover i en by uten havn. Forsiktig innkapslet for å holde kulda ute. Ser vi barnehånd som fryser – uten veikart, uten rute. Uten tillitssvikt i et hjerte fullt av savn, hviler barnet i favnen hos det som var en gang. En stjerne kysser lett godnatt, på et mykt og rolig kinn. Ansiktet det lyser opp – i et evighets sekund.

Kontraster på konstraster. Livet er ikke svart hvitt. Ikke har jeg vel et ønske om at det skal være det heller.Det er nyanser i både det svarte og det hvite, i de gode og de vonde dagene. Av og til forsvinner vel nyansene fordi fargene blir så sterke, men jeg velger å tro at de er der selv om jeg ikke alltid ser de selv. Filosofen og teologen Martin Buber har sagt noe om at det er når vi møtes, ansikt til ansikt, i en jeg – du- relasjon, at vi blir til. Der er det rom for et møte. For å la seg berike og berøre. Spennende, vakkert, skummelt, varmende, utfordrende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s