Løyndom i lyset

Her er ho igjen. Eller? Ho er usikker på hva som knytter seg til tida. Til den som skal komme, og den som har vært. Ho har satt seg opp på den høye stolen i kjelleren.  Den er brun, laget av tre, og kan snurre rundt og rundt. Ho har slått på det litt grelle, hvite lyset i taket. Myser. Hendene hviler på dreieskiven. Myk leire i smale hender. Det ho har forma ser ikke videre vakkert ut. Egentlig veldig uestetisk. Leira ble ikke plassert midt på. Den ble aldri hel. Slik ho hadde sett for seg at den skulle bli. Ho føyer alt sammen igjen til en klump, og starter på nytt. Rundt og rundt. Tommelen på høyre hånd berører forsiktig, og lager ei smal stripe. Midt på det som skal bli ei lav krukke. Ho stopper opp. Tenker. Dersom det skal stå et stearinlys i. Hvorfor ikke la krukka få intensjonelle sprekker? Ho ser opp mot vinduet øverst på veggen. Løfter opp lysstrålen som kommer gjennom vinduet med øynene. Lar blikket hvile på den.

Det er ikke alltid lett å se hva tid er. Akkurat nå. I dag. Om den bare er tid, eller om det er snakk om ventetid, forventningstid, for lang tid. Eller om tida bare står stille. Det kommer kanskje an på hvilket lys jeg betrakter i?

011

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s