Utsikt

Det er kveld. Virker i hvert fall slik. Klokka er kanskje ikke mer enn fem. Det er mørkt. Ute faller snøen. Krystaller i uendelige variasjoner. Tett i tett. Hvitere enn hvitt. Gjør dagen lysere. Dekker fotspor. Hindrer utsikten. Som et hvitt ullteppe med hull. Det virker snart som alt har falt ned. Fra himmelen. Det er ring rundt månen. En ensom gatelykt står ved kanten av stien. Den lyser varmt. Sterkt. Velkomment. Trærne er dekket med hvitt. Bøyer seg varsomt nedover. Det grønne er usynlig nå. Grenene berører bakken. Danner et mønster i skygger. Det kan ikke viskes ut. Ho har på varme klær. Fra topp til tå. Lukker opp døra. Går ut. Det knirker når ho går bortover. Ho går et lite stykke. Setter seg på knærne. Legger seg ned på bakken med hele seg. Tar sjansen på at underlaget bærer. Kjenner hvordan hun tas i mot. Rører på armene. Kjenner litt hvit kulde som kryper ned mellom kanten av jakka og vottene. Hutrer. Puster dypt inn. Puster ut. Lager englevinger i snøen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s