Ikke sett punktum der du tror det skal stå

Ho trer fram. Bøyer kne og reiser seg. Med hjertevilja i to fremstrakte hender. Gir fra seg. For å sikre seg livet. Ikke gå glipp av det beste. Ho har stått i kø lenge. Et skritt foran det andre. Lukker opp grinda. God bevegelse. Håp. Hva finnes innafor? Ho har på den gule ulljakka. Den som varmer. I dag. Igjen. Tynne strømper i snart novembernatt.

Hva forteller noe om meg som menneske? Det du ser, og allikevel så mye mer. Det jeg gjør, men mer enn det også. Det som gjør at du har vanskelig for å se meg. En som gjør deg glad. Alt jeg ikke orker å gjøre. Det jeg håper på.  Nok-punktet. Glimtet i mine blå. Et slitent par med øyne. Hjertet mitt. Hva ser du? Hodet som bøyer seg? Pågangsmotet.

Dynamisk. Vilje. Evne. Det kommer an på øynene som ser. Vi er begrensning og grenser. Mer enn arv og miljø, men også det. Skapt og funnet. Vi blir til i relasjon. Vi er. Jeg er. Du er. Vi kan lete i det uendelige, og alltid finne noe nytt – en nyanse som vi ikke har lagt merke til før. Som overrasker. Med åpenhet og forventning kommer vi hverandre i møte. Min fortelling får liv og mening i lys av din, og din i min. Og allikevel er ikke alt sagt. Eller skrevet. Så ikke sett punktum der du tror eller mener det skal stå(.?)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s