Om å dele tid

Utenfor kjører en bil forbi i sakte fart. Det er nøyaktig fjorten og et halvt minutt siden sist. Klokka lyser ti på halv fire torsdag ettermiddag. Ute er det fortsatt lyst. Det har vært det en stund nå. Hun gruer seg til mørkere tider enn denne. November. Den hvite velourlampa i vinduskarmen har fått brent et  brunt hull nederst på den venstre kanten av skjermen, men lyser trassig. Vaffeljernet står klart, og nylaga røre står til avkjøling i den kalde verandaen. Barnebarn på besøk i dag. Det er noen uker siden sist. Skulle vært der klokka tre. Hun kjører rød golf og har brunt krøllete hår. I dag har hun nok på seg den gule ulljakka. Hun liker gult.

Temperaturmåleren i vinduet viser pluss fire grader ute, og hun hutrer i den litt tynne golfjakka. Den med svarte prikker mot lilla bunn. Hun setter seg tungt ned på den brune pinnestolen ved det gamle kjøkkenbordet. Det er plass til fire stykker der. Det hender det er tent et stearinlys. Varme. Gjestfrihet. En lysestake i glass er plassert på den sirlig heklede duken. To kaffekopper med lyserosa blomstermønster på er satt frem. Rett ovenfor hverandre. En arvet skål i tinn er halvfull med sukker. Hun smiler. Rynkene rundt øynene er smilerynker etter gleder. Panna har bekymringsrynker. Blikket løftes. Det kommer en bil. Den er rød. Ringeklokka skurrer. Varme hender. Mjuke hender mot gammelt varmt og ungt kaldt kinn. To som deler bærer mindre enn en som deler ensomhet alene.

Advertisements

3 thoughts on “Om å dele tid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s